Tradisjon møter innovasjon

I vårt langstrakte land er det mange veletablerte firmaer som har hatt suksess over mange år. Mange av disse har unike produkter som er etterspurte av kundene, og det kan være nok for å overleve. Samtidig er det et viktig fellestrekk blant bedrifter som oppnår suksess over tid, og det er evnen og viljen til nyutvikling og videreforedling. Grilstad er ett av firmaene som har klart dette, blant annet i samarbeid med Nofas de fem siste årene. Nå har de lansert spekesnacks under slagordet «Perfekt snacks på farten». Kanskje et alternativ til appelsin og Kvikk Lunsj i påsken?

Grilstad Spekesnacks

Grilstad AS er en av Norges største private produsenter av kjøttprodukter, og er gjennom merkevarene Grilstad og Stranda en klar markedsleder på spekevarer i Norge. Bedriften er også en synlig markedsleder innen frosne hamburgere, og har i tillegg ferskt kjøttpålegg og andre kjøttvarer i produktporteføljen. Også innenfor storkjøkkenmarkedet har de en betydelig markedsandel. Konsernet har aktivitet i hele verdikjeden med slakting, nedskjæring og foredling av kjøtt.

Historien til Grilstad går tilbake til 1957 da bedriften startet som spekepølsefabrikk i Trondheim. Bedriften ble ganske tidlig en landsdekkende aktør, mye takket være produktene som bedriften selv kaller de tre store i sin produktportefølje; Jubelsalami, Gullsalami og Trønderfår.

Konsernet har i dag om lag 530 ansatte, med fabrikkanlegg i Trondheim, Åsen, Brumunddal og på Stranda. Utenfor Norge har de også en fabrikk i Östersund, hvor det produseres spekevarer som distribueres gjennom de fleste dagligvarebutikkene i Sverige.

Spekesnacks som påskegodt

Du har sikkert lagt merke til det ute i dagligvarebutikkene. Mange steder godt eksponert. Reolene med spekesnacks fra Grilstad. «Perfekt snacks på farten» kommer med mange smaksvarianter som hvitløk, pepperoni, pepper og chili. Grilstad er klar markedsleder innen spekevarekategorien med en markedsandel på 43 % og selger i overkant av 25 millioner pakninger årlig.

-Tanken bak prosjektet var å utvide og utvikle et konsept for spekesnacks. Å se på spekemat som tapas og derigjennom utvikle nye vaner. Ideen er at spekepølsen skal være lett å ta med i stedet for andre ting man gjerne tar med seg når man er «på farten». Dette er blant annet fokuset nå inn mot påsken, sier Live Fagereng, konsulent i Nofas som har vært involvert i arbeidet med spekesnacks-konseptet.

-Det skal være enkelt å ta med på påsketur, gjerne som et godt alternativ til appelsin og Kvikk Lunsj. Prosjektet har fått FoU-støtte fra SkatteFUNN-ordningen, og er planlagt å gå over flere år fremover. Fra Grilstad sin side har det vært et ønske om å ha mer moderne forbruk av spekemat, kanskje på linje med tapaskonsumet i middelhavslandene.

Det er ganske unikt for Norge måten vi forbruker spekemat på, og med lett tilgjengelige produkter i butikk er håpet å få til et nytt eller endret forbruk. Markedsandelen for spekemat har holdt seg stabil lenge, og det er ikke umulig at måten den fremstilles på i butikk påvirker dette, forklarer Fagereng.

Samarbeidet med Nofas

Også tidligere har innovativt design gitt økt salg av spekepølser. Etter at forbrukerundersøkelser avslørte store utfordringer med den tradisjonelle emballasjen for Grilstads spekepølser, ble løsningen å utvikle en helt ny pakkelinje for bestselgerne.

Grilstad hadde gjennom flere år lett etter løsninger som kunnen gi en mer funksjonell og forbrukervennlig pakning for spekepølser. Resultatet ble at Jubelsalami, Supersalami og Trønderfår ble pakket i forbrukervennlige bordpakninger med skrulokk. Prosjektet, som fikk støtte gjennom SkatteFUNN-ordningen, har resultert i økt salg i tillegg til pris for forbrukervennlig og godt design.

En av de som har vært involvert i prosjektet med utviklingen av spekesnacks er prosjektleder Espen Stav Hansen, hos Grilstad.

– Vi i Grilstad har samarbeidet tett med Nofas siden 2011. Dette inkluderer mange FoU-prosjekter innenfor SkatteFUNN-ordningen, men også andre forskningsbaserte prosjekter. Dette samarbeidet har vært både ryddig og profesjonelt, sier Stav Hansen.

Grilstad har valgt å samarbeide med Nofas fordi Nofas gir god bistand underveis. De håndterer sider som vi i Grilstad ikke er eksperter på. For oss er det derfor svært nyttig å ha bistand av et rådgivningsselskap under søknadsprosessen. Dette gjelder både rådgivning, det praktiske forbundet med skriving av utviklingsdokumenter samt oppfølgingen med rapporter i etterkant, forteller en engasjert Stav Hansen.

-Basert på vår erfaring og resultatet av samarbeidet, vil jeg anbefale Nofas som en aktør i en slik prosess da det er nyttig. De er en trigger for utvikling slik at vi i Grilstad skal bli bedre og finne gode plattformer for vekst. Når vi beveger oss inn i nytt terreng, er det godt med rådgivning og bistand for å sette dette i sammenheng inn mot forskning, sier Stav Hansen avslutningsvis.

TEKST: ÅGE ASKLUND
FOTO: GRILSTAD

Demo 2000 – Hvordan posisjonere seg for å nå opp i konkurransen?

Støtte fra DEMO 2000 skal bidra til å realisere pilotering av ny teknologi for norsk sokkel, men konkurransen om midlene er tøffere enn noen gang før. Hvordan kan man best posisjonere seg for å nå opp i konkurransen?

Forskningsrådets DEMO 2000-program støtter pilotering og demonstrasjon av ny teknologi for norsk sokkel. Programmet ble etablert i 1999 som en følge av at oljeprisen falt ned mot 10 USD/fat og har vært et viktig bidrag til industrien for å få realisert nye prosjekter. Opp til 25 % av totale prosjektkostnader kan støttes. Konkurransen om tilgjengelige midler er stor, og ved siste utlysning i 2015 fikk kun 9 av 34 innkomne søknader innvilget støtte.

I lys av fallende oljepris har DEMO 2000-programmet i 2016 fått en ekstrabevilgning fra Olje- og Energidepartementet på 100 MNOK for å bidra til økt aktivitet i leverandørindustrien. Den ekstra bevilgningen er svært ettertraktet og til årets første utlysning i februar var søknadsmengden rekordstor. Totalt kom det inn 77 søknader om 427 MNOK. For å nå opp i denne konkurransen gjelder det å ha både det mest innovative prosjektet, den beste partnersammensetningen og den beste søknaden.

Innovasjon er avgjørende for å få støtte fra DEMO 2000, og næringen har selv definert fire tematiske områder med tilhørende teknologigap hvor ny teknologi er spesielt ettertraktet:

  1. Energieffektiv og miljøvennlig bærekraftig teknologi
  2. Leting og økt utvinning
  3. Kostnadseffektiv boring og intervensjon
  4. Fremtidens teknologi for produksjon, prosessering og transport

Detaljerte beskrivelser av teknologigapene innenfor hvert enkelt tema finnes i programplanen for DEMO 2000. Det er verdt å merke seg at programstyret i DEMO 2000 ønsker seg flere prosjekter innenfor Tema 1, da dette er underrepresentert blant aktive prosjekter.

Neste utlysning fra DEMO 2000 har søknadsfrist 12. oktober, og vi anbefaler bedrifter som har prosjekter som nærmer seg en piloteringsfase å starte prosessen med en DEMO 2000-søknad allerede nå. Spesielt er det viktig å etablere kontakt med et operatørselskap som er villig til å stille testbrønn, eller andre fasiliteter til rådighet for gjennomføring av pilot. Det kan ta lang tid å få signatur fra rett person på intensjonsbrevet som må legges ved søknaden. Små og mellomstore bedrifter kan søke om opptil kr. 100.000 i forprosjektmidler for å dekke kostnader i forbindelse med å etablere samarbeid med potensielle partnere og arbeid knyttet opp mot å forberede en søknad til DEMO 2000.

Videre er det avgjørende for søknaden at man setter seg inn i hvilke vurderingskriterier Forskningsrådet bruker når de skal vurdere de ulike søknadene opp mot hverandre. DEMO 2000 bruker sin egen søknadsmal hvor hvert punkt har en detaljert beskrivelse av hva man skal svare på, og panelet som evaluerer søknadene vil igjen benytte flere av punktene til å sette en karakter på hvert av vurderingskriteriene. Dersom et av punktene ikke er besvart blir søknaden forkastet.

Når rammene og partnerne i prosjektet er på plass, er det tid for selve søknaden. Dersom alle detaljene ved prosjektet er klare, man kjenner DEMO 2000 og har skrevet denne typen søknader før, vil det lette arbeidet betraktelig. Det er likevel viktig å legge inn tilstrekkelig arbeidet i søknaden slik at man besvarer alle punktene i søknadsmalen på en god måte.

Konkurransen med andre prosjekter er stor og det lønner seg å investere tid og ressurser på å få fram de riktige momentene som gjør at nettopp deres prosjekt støttes fremfor andre prosjekter. En grundig kvalitetssikring av sluttproduktet før innsendelse vil bidra til å fjerne misforståelser, og å avdekke om man faktisk har svart på alt det Forskningsrådet ber om.

TEKST: Emil Løvgren, Managing Consultant, Nofas AS